INOTROPES FOR DUMMIES – BRUK ADRENALIN

Hva vet du om inotropibehandling? Hva vet man egentlig om inotropibehandling? Ifølge litteraturen – svært lite. Har du lest den siste Cochrane review’en om inotropi? Ikke? Den finnes heller ikke. Det vi vet er basert på personlige erfaringer, synsing og konsensus. 

Så hva med et litt different take? Vi hadde en veldig interessant prat med Darren Wolfers fra hjerteanestesien på Royal Prince Alfred Hospital og CareFlight her i Sydney.

Man kan få mange versjoner og vinklinger av inotropibehandling. Darren Wolfers’ versjon er en av de mer praktiske og pasientrettede jeg har hørt. Med utgangspunkt i dårlige, sjokkerte pasienter i en retrieval setting, kuttet han til benet i inotropien.

Tilbake står Adrenalin. Adrenalin, som tradisjonelt først blir startet når situasjonen er ekstrem, og alle andre inotropika har spilt fallitt. Men hvorfor ikke starte med adrenalin, på en lav dosering? Ha adrenalin som førstevalg? Hvorfor ikke gjøre det enkelt? Det vil alltid være en plass for inotrop-sjonglering, men i de aller fleste akutte situasjoner vil én enkelt pumpe med adrenalin få pasienten gjennom like så godt som noe annet.

Når starter man inotropika?

Ikke vær redd for å starte eller avslutte inotropika. I en sjokkert pasient startes det samtidig med væskebehandling. Men optimalt brukes inotropika først når man vurderer pasienten er euvolemisk, men fremdeles har symptomer på inadekvat organperfusjon. Start inotropika, det kan alltid stoppes. Føl deg sikker på at pasienten er euvolemisk, og du ikke bare struper pasientens kar.

Hva er euvolemi? Hva er inadekvat organperfusjon?

Hvem vet? Finn frem de kliniske ferdighetene. Volumstatus: Sjekk om pasienten responderer på væskebolus, gi ham en Trendelenburgtest. Hvis du har tilgang til mer anvansert utstyr, dropp for all del CVP, og ta heller tak i ultralydsapparatet og sjekk IVC, se mer her. Organperfusjon: Bevissthetsnivå. Perifere og sentrale pulser. Urinproduksjon. Kappilærrespons. Marmorering (Wolfers tommelfingerregel er if the knees are blue, the kidneys are dead). Tekniske løsninger som CO2 og laktatnivå.

Dosering?

Fra 0.1 mcg/kg/min. Hvor høyt kan man gå? Så høyt det er behov for. Det finnes ikke noe tak.

Kan det brukes perifert?

Alle inotropika kan startes perifert – midlertidig. Kryss fingrene for at det ikke ekstravaserer. Skift til sentral tilgang når du har det. Ikke vent på sentral tilgang for å starte. Man kan fint bruke inotropika perifert i noen timer. Alle inotropika.

Men hva med…?

Det korte svaret: Det betyr ikke noe. Bruk adrenalin. Adrenalin har sine bivirkninger. Men pasienten har allerede en shitty day. Adrenalin holder ham i live. En stund. Laktat vil stige. Ikke fordi adrenalin struper blodforsyningen, men fordi adrenalin har en direkte virkning på laktatproduksjonen. Forvent det på den neste blodgassen. Om pasienten fortsetter å ha adrenalinbehov, vil laktaten fortsette å ligge høyt, men så gå ned til pre-adrenalinnivå innenfor noen dager. Arytmier, takykardi, you name it. Ja, ja og ja. Men pasienten er i live.

Men hva med andre inotropika?

Take your pick. Lær deg å bruke det. Nesten alle inotropika vil kunne redde pasienten i en akuttsituasjon. Det vil alltid være en plass for inotrop-sjonglering, men i de aller fleste situasjoner vil én enkelt pumpe med adrenalin få pasienten gjennom like så godt som noe annet. Adrenalin er din venn.

This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *